Lyrikk

Vi har begynt på et nytt tema i norsken nå. Tema ”lyrikk”. For min del så vet jeg ikke sånn kjempe mye om lyrikk. Når jeg hører ordet, er det første jeg tenker på ”dikt.” Jeg har alltid syntes at dikt har vært litt mystiske. Av og til er det vanskelig å forstå hva dikteren vil oppnå med diktet sitt. Det som er fint med dikt, er at det ikke finnes noe fasitsvar. Alt er lov! Noen dikt har dype moraler, imens andre dikt har enderim og rytme. Det finnes mange virkemidler for å lage et dikt. Og siden det finnes så mange virkemidler, blir alle dikt så utrolig forskjellige!

Et dikt jeg leste når jeg gikk på barneskolen husker jeg fortsatt. Det er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1879.

Jeg velger meg april.

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
-i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson.

Jeg liker dette diktet godt fordi det symboliserer skillet mellom to årstider – Vinter og sommer. Jeg personlig elsker måneden april. Det er så deilig å se at snøen endelig smelter, og at blåveis kommer frem. Lukten og følelsen av vår, er ubeskrivelig!

I diktet ”jeg velger meg april” tror jeg Bjørnstjerne Bjørnson prøver å få frem han sine følelser av skillet mellom vinter og sommer. Han beskriver hvordan snøen og alt det som hører vinteren til, sakte forsvinner, imens alt det som hører til vår og sommer titter frem i april. Han mener at april ”evner eier”. Med det så tror jeg han mener at april er en ”sterk” måned, fordi den er innom to forskjellige årstider.














Med andre ord, er diktet ”jeg velger meg april” et skikkelig vårdikt, som får meg til å lengte vekk fra vinteren, og til sol, sommer og lysere tider.

Bildet er hentet fra :
www.flickr.com/photos/andreassolberg/452801913

Prosjekt : digital fortelling

En digital fortelling var noe jeg var helt ukjent med. Jeg ante ikke hva det var, da Anne introduserte det for første gang. Men førsteinntrykket mitt var positivt, og det virket som en ny og spennende utfordring. Vi lastet ned programmet på dataene våres, og begynte å utforske det. Jeg syntes det var morsomt.

Senere i en annen norsk time fikk vi i oppgave å lage en digital fortelling. Anja og jeg samarbeidet. Vi leste igjennom temaene vi kunne velge imellom. Etter en rask brainstorming fant vi ut at ”møte mellom ulike kulturer” passet oss godt. Vi hadde mange ideer og forslag. Etter litt om og men, landet vi på undertemaet ”tvangsekteskap”. Det var noe vi begge hadde mange meninger om.

Vi begynte å skrive forslag til manus, og vi søkte rundt på nettet etter passende bilder. Jeg syntes det var litt vanskelig å finne bilder som passet i forhold til hverandre, så det jobbet vi ganske mye med. Vi redigerte noen bilder, slik at personene på bildet, skulle se så like ut som personene på forrige bildet, som over hodet mulig. Når vi ikke fant akkurat det perfekte bildet, tok vi bilder selv. Så den digitale fortellingen vår inneholdt både redigerte bilder, naturlige bilder og bilder som vi hadde tatt. Siden vi valgte denne løsningen, fikk fortellingen vår et bra utfall.
Det gikk greit å skrive manus. Men jeg innrømmer at det ble noen sene kvelder på skolen. Vi redigerte manuset vårt mange ganger, før vi ble fornøyde.

Det å spille inn stemmene våre var en liten utfordring. Både Anja og jeg synes det er helt grusomt å høre våres egen stemme, så ingen hadde særlig lyst til å snakke. Men det gikk greit. En annen utfordring var at vi måtte holde oss seriøse når vi spilte inn stemmene. Tro meg - det var ikke lett! Vi lo alt for mye. Men en god latter forlenger livet, sant? =) Vi syntes resultatet ble bra tilslutt.

Den største utfordringen for oss var å vise frem fortellingen vår til klassen. Vi var litt usikre på hvordan resten av klassen ville reagere på vår tolkning av tvangsekteskap. Det er jo ikke akkurat noe enkelt tema vi ”rotet” oss bort i. Men jeg håper og tror at klassen tok det greit.
En digital fortelling, var mye mer krevende enn jeg trodde. Men det var også morsomt og lærerikt. Jeg liker litt annerledes oppgaver enn bare vanlige norskoppgaver. Så derfor passet digitale fortellinger midt i blinken for meg. Jeg syntes det også var fint å se på de andre i klasse sine fortellinger. Det var interessant å se de ulike metodene som ble brukt for å løse oppgaven.

Løvetannsang

Jeg leste boken løvetannsang av Hilde Hagerup i sommerferien. Boken ble gitt ut i 2002. Dette er en dyp bok om vennskap, savn, sjalusi og svik.

Hovedpersonen i boka heter Gerd og er en jente på rundt 12-13 år. Hun bor på et idyllisk sommerturist sted sammen med moren sin, og den «smågale» storesøster Siv. Faren til Gerd og Siv døde på mystisk vis da søstrene var yngre. Etter dødsfallet ble livene forandret. Gerd var en typisk pappajente, og tar tapet på faren veldig tungt. Siv blir veldig innesluttet, og går bare rundt i sin egen verden og synger. Gerd ble mer voldelig og tøff etter farens død, og tror at alle problemer kan løses ved en slåsskamp eller et slag i tryne.

Gerd har kun en venninne. Hun heter Kajsa. Hun synes det egentlig er litt merkelig at Kajsa gidder å være venn med henne, når hun oppfører seg sånn. En dag flytter det en ny jente inn til skjærgården. Hun heter Maja, og blir raskt venninne med Kajsa. Det oppstår mye drama og sjalusi blant disse tre jentene. Vi ser tydelig i denne boka at tre jenter, kan bli en for mye. Gerd er jeg-personen, og forfatteren skildrer tankene hennes veldig godt. Gerd tenker mye på faren sin og om hvor fint de hadde det sammen før han forsvant.

Det kommer tydelig fram i boka at Siv vet noe om farens forsvinning som ingen andre vet. Dette plager Gerd veldig. Men på slutten av boka blir alle løse tråder knyttet sammen, og vi får vite at faren druknet da han var ute på fisketur med Siv. Lynet hadde slått ned i båten de satt i, og han hadde falt ut. Siv var liten, og skjønte ikke hva som skjedde. Hun kom seilene tilbake på til stranda på et plastlokk.

Siv har slitt med dårlig samvittighet etter ulykken. Men etter at hun fortalte sannheten til Gerd, fikk de et mye bedre forhold. Gerd ble mer rolig og ikke så voldelig og fikk derfor flere venner.

Tittelen på boka "løvetannsang" kommer av at da Siv kom seilene tilbake til stranda på et plastlokk, sang hun på en sang som het løvetannsang. I senere tid tror hun det er denne sangen som reddet livet hennes.

Løvetannsang er en fin bok, fordi den er realistisk. Mange unge jenter kan kjenne seg igjen handlingen, og dramaet som oppstår blant de tre jentene. Jeg synes boka er bra fordi forfatteren skildrer mye, og handlingen er fin. Jeg vil anbefale boka til alle jenter.

Bilde fra :http://flickrcc.bluemountains.net/index.php?terms=dandelion&page=4&edit=yes&com=no

Jungelboken

31. oktober dro klassen min inn til Oslo og Det norske Teater. Der skulle det arrangeres workshop og teaterforestilling. Jeg ble utrolig skuffet da jeg fant ut at jeg var syk. Dette var noe jeg hadde gledet meg lenge til. Men jeg ble desto gladere da jeg hørte fra klassekamerater at forestillingen hadde blitt avlyst og flyttet til en annen dag, pga sykdom. I desember dro klassen på nytt tilbake til Det norske teateret. Nå var vi klare for forestilling.

Jeg hadde lest og hørt mye om denne versjonen av jungelboka. Jeg hadde skyhøye forventninger til både skuespillere, dansere, sang og musikk. Allerede under åpningsnummeret ble alle forventningen innfrid. Jeg storkoste meg igjennom to timer med et fyrverkeri av en forestilling.

Jeg er egentlig ikke så stort fan av at man skal modernisere gode gamle slagere. Jeg er oppvokst med jungelboka. Denne gangen skulle jeg se den moderne versjonen av stykket. Og jeg ble positivt overasket. Man har klart å mikse sammen både humor, alvor og moral. Toppen av alt var hovedrollen Mowgli spilt av ”dansefebervinner” Adil. Han er ikke bare rå god på å danse, men han er også en utrolig flink skuespiller.

Kombinasjonen av både dans, musikk, sang, fyrverkeri og sceneshow traff midt i blinken. Jeg har virkelig ingenting negativt å si om den nye versjonen av jungelboka. Jeg priser meg overlykkelig over at forestillingen ble utsatt, slik at jeg også kunne være med å se den.

Bildene er hentet fra :

http://www.disgalaxy.addr.com/Stories/Junglebook/mowgli.gif

http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00037/Adil_alice_37529d.jpg

Oprasjon Dagsverk

For meg er det en selvfølge. Stå opp hver morgen, spise frokost og gjøre meg klart til å gå på skolen. Men det som er en selvfølge for meg, er ikke en selvfølge for mange andre. Det at det alltid er brød i brødboksen og melk i kjøleskapet er for en del mennesker i verden veldig uvant. Vi er heldige som bor i et av verdens rikeste land. Vi er heldige som bor i Norge.

Noen ganger er det utrolig tøft å stå opp om morgenen, ta på seg klær og komme seg på skolen. Vi klager og syter over at vi har for mye lekser og for mange prøver. Med en gang en skoleferie er over, ser vi frem til neste. Men hva hadde livene våres vært, hvis vi ikke hadde hatt skole?

I mange land, får ikke barn og ungdom tilbud om å gå på skole. De kan verken lese eller skrive. Utdanning har de ingen mulighet til å ta. Uten utdanning, får man ikke en jobb. Uten jobb får man ikke penger. Uten penger får man ikke mat. Hvorfor er verden så urettferdig?

Jeg synes det er helt riktig at vi som er såpass heldige som vi er, skal hjelpe de som ikke er fult så heldige. At vi "ofrer" en dag av utdanningen vår til å hjelpe mennesker som ikke har utdanning, føles helt rett for meg. En slik dag, kalles oprasjon dagsverk. Under denne oprasjon dagsverk dagen jobbet jeg hjemme. Pengene jeg tjente går til utdanning av unge jenter i Bangladesh. Jeg vet at pengene kommer til nyttet.

Alle har like stor rett til å gå på skole. Derfor mener jeg det er rett at OD pengene denne gangen går til utdanning. Jeg synes OD dagen er en fin dag. Når jeg la meg, tenkte jeg på at jeg var heldig som fikk lov til å delta på OD dagen, og at jeg har bidratt til å hjelp andre.

Mikronovelle

Er det virkelig mulig å skrive en novelle kun bestående av 6 ord? En såkalt mikronovelle. I følge Ernest Hemingway er det fult mulig. ( http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece ) Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg begynte å lese artikkelen. Jeg trodde 6 ord var alt for lite til å fortelle en hel historie. Men så feil kan man ta. Når jeg leste eksemplene i artikkelen, skjønte jeg med en gang handlingen i novellen. Det som er fint med en mikronovelle er at man må lage handlingen selv inni hodet. Det finnes ikke noe fasitsvar, på hvilke ord som burde ha stått imellom de 6 ordene, slik at det blir dannet en hel fortelling. Jeg vil sammenligne en mikronovelle med en bok eller radioprogram. Når man leser en bok, lager man sitt eget bilde i hodet av hvordan miljøet, omgivelsene og personene ser ut. Det samme skjer med radioprogrammer. Man danner også egne bilder og historier ut av en mikronovelle, og de 6 ordene.

Jeg har prøvd å lage noen mikronoveller.



Fra grønn til orange, blader faller.












Sykkel, bil, lyskryss, bremsespor, skrikende blålys.















Sol, sommer, nakne føtter i sand.












Alle bildene er hentet fra FlickrCC

Nynorsk

Det er så mange meninger om nynorsk. Noen er totalt i mot det. Andre er for nynorsk. Jeg er noe midt imellom. Verken for eller imot nynorsk.

Mange mener at nynorsk er totalt unødvendig å lære seg hvis man skriver bokmål. Når skal vi få bruk for nynorsk senere? En som skriver nynorsk og en som skriver bokmål forstår hverandre uten problemer. Nynorsk er bare en sær dialekt som noen langt der oppe i nord snakker. Det må være noe galt med meg. For jeg er ikke enig i disse argumentene her. Jeg er en av få som faktisk ikke har noe i mot å lære nynorsk på skolen.

Jeg sier ikke at nynorsk er et kjempe nyttig fag, for det synes jeg ikke. Jeg har ikke et stort behov for å lære det.Jeg tror ikke at jeg får så mye bruk for nynorsk senere, men jeg mener at det nynorske språk er en del av en nordmanns allmenkunnskap. Nynorsk er jo tross alt et offesielt norsk språk, så noe kunnskap til språket synes jeg alle norske statsborgere skal ha.

Den beste måten man kan få kunnskap på er å gå på skole. Den beste måten man får kunnskap om nynorsk på, er da altså å lære det på skolen. Nynorsk er en del av norskfaget. I nynorskundervisningen jobber vi mye med grammatikk. Grammatikken er ganske forskjellig fra bokmål. Sterke verb bøyes anderledes, og man bruker noen andre ord og uttrykk en det vi bruker på bokmål.

Jeg må bli bedre til å slå opp ord i ordboka. Ofte bøyes verbene annerledes enn jeg tror. Jeg må bli bedre på bøyningen av sterke verb, og skille hunkjønnsord fra hankjønnsord. For å forbedre nynorsken min, må jeg lese mange nynorske tekster. Jeg må også lære meg vesentlige sterke verbbøyninger utenatt.

Jeg tror nynorsk forblir en del av det norske skrift- og talespråket en stund til. Men jeg blir ikke overasket hvis nynorsk ikke lenger blir endel av norskfaget i fremtiden.

Bildene er hentet fra:

http://www.nrk.no/contentfile/file/1.3090962!img3090885.jpg

http://gfx.dagbladet.no/pub/artikkel/5/50/501/501394/nyn280orsk_1179842669.jpg