tirsdag 16. desember 2008

Løvetannsang



Jeg leste boken løvetannsang av Hilde Hagerup i sommerferien. Boken ble gitt ut i 2002. Dette er en dyp bok om vennskap, savn, sjalusi og svik.

Hovedpersonen i boka heter Gerd og er en jente på rundt 12-13 år. Hun bor på et idyllisk sommerturist sted sammen med moren sin, og den «smågale» storesøster Siv. Faren til Gerd og Siv døde på mystisk vis da søstrene var yngre. Etter dødsfallet ble livene forandret. Gerd var en typisk pappajente, og tar tapet på faren veldig tungt. Siv blir veldig innesluttet, og går bare rundt i sin egen verden og synger. Gerd ble mer voldelig og tøff etter farens død, og tror at alle problemer kan løses ved en slåsskamp eller et slag i tryne.


Gerd har kun en venninne. Hun heter Kajsa. Hun synes det egentlig er litt merkelig at Kajsa gidder å være venn med henne, når hun oppfører seg sånn. En dag flytter det en ny jente inn til skjærgården. Hun heter Maja, og blir raskt venninne med Kajsa. Det oppstår mye drama og sjalusi blant disse tre jentene. Vi ser tydelig i denne boka at tre jenter, kan bli en for mye. Gerd er jeg-personen, og forfatteren skildrer tankene hennes veldig godt. Gerd tenker mye på faren sin og om hvor fint de hadde det sammen før han forsvant.


Det kommer tydelig fram i boka at Siv vet noe om farens forsvinning som ingen andre vet. Dette plager Gerd veldig. Men på slutten av boka blir alle løse tråder knyttet sammen, og vi får vite at faren druknet da han var ute på fisketur med Siv. Lynet hadde slått ned i båten de satt i, og han hadde falt ut. Siv var liten, og skjønte ikke hva som skjedde. Hun kom seilene tilbake på til stranda på et plastlokk.


Siv har slitt med dårlig samvittighet etter ulykken. Men etter at hun fortalte sannheten til Gerd, fikk de et mye bedre forhold. Gerd ble mer rolig og ikke så voldelig og fikk derfor flere venner.

Tittelen på boka "løvetannsang" kommer av at da Siv kom seilene tilbake til stranda på et plastlokk, sang hun på en sang som het løvetannsang. I senere tid tror hun det er denne sangen som reddet livet hennes.


Løvetannsang er en fin bok, fordi den er realistisk. Mange unge jenter kan kjenne seg igjen handlingen, og dramaet som oppstår blant de tre jentene. Jeg synes boka er bra fordi forfatteren skildrer mye, og handlingen er fin. Jeg vil anbefale boka til alle jenter.

Bilde fra :http://flickrcc.bluemountains.net/index.php?terms=dandelion&page=4&edit=yes&com=no

onsdag 10. desember 2008

Jungelboken




31. oktober dro klassen min inn til Oslo og Det norske Teater. Der skulle det arrangeres workshop og teaterforestilling. Jeg ble utrolig skuffet da jeg fant ut at jeg var syk. Dette var noe jeg hadde gledet meg lenge til. Men jeg ble desto gladere da jeg hørte fra klassekamerater at forestillingen hadde blitt avlyst og flyttet til en annen dag, pga sykdom. I desember dro klassen på nytt tilbake til Det norske teateret. Nå var vi klare for forestilling.

Jeg hadde lest og hørt mye om denne versjonen av jungelboka. Jeg hadde skyhøye forventninger til både skuespillere, dansere, sang og musikk. Allerede under åpningsnummeret ble alle forventningen innfrid. Jeg storkoste meg igjennom to timer med et fyrverkeri av en forestilling.

Jeg er egentlig ikke så stort fan av at man skal modernisere gode gamle slagere. Jeg er oppvokst med jungelboka. Denne gangen skulle jeg se den moderne versjonen av stykket. Og jeg ble positivt overasket. Man har klart å mikse sammen både humor, alvor og moral. Toppen av alt var hovedrollen Mowgli spilt av ”dansefebervinner” Adil. Han er ikke bare rå god på å danse, men han er også en utrolig flink skuespiller.

Kombinasjonen av både dans, musikk, sang, fyrverkeri og sceneshow traff midt i blinken. Jeg har virkelig ingenting negativt å si om den nye versjonen av jungelboka. Jeg priser meg overlykkelig over at forestillingen ble utsatt, slik at jeg også kunne være med å se den.
Bildene er hentet fra :