For meg er det en selvfølge. Stå opp hver morgen, spise frokost og gjøre meg klart til å gå på skolen. Men det som er en selvfølge for meg, er ikke en selvfølge for mange andre. Det at det alltid er brød i brødboksen og melk i kjøleskapet er for en del mennesker i verden veldig uvant. Vi er heldige som bor i et av verdens rikeste land. Vi er heldige som bor i Norge.
Noen ganger er det utrolig tøft å stå opp om morgenen, ta på seg klær og komme seg på skolen. Vi klager og syter over at vi har for mye lekser og for mange prøver. Med en gang en skoleferie er over, ser vi frem til neste. Men hva hadde livene våres vært, hvis vi ikke hadde hatt skole?
I mange land, får ikke barn og ungdom tilbud om å gå på skole. De kan verken lese eller skrive. Utdanning har de ingen mulighet til å ta. Uten utdanning, får man ikke en jobb. Uten jobb får man ikke penger. Uten penger får man ikke mat. Hvorfor er verden så urettferdig?
Jeg synes det er helt riktig at vi som er såpass heldige som vi er, skal hjelpe de som ikke er fult så heldige. At vi "ofrer" en dag av utdanningen vår til å hjelpe mennesker som ikke har utdanning, føles helt rett for meg. En slik dag, kalles oprasjon dagsverk. Under denne oprasjon dagsverk dagen jobbet jeg hjemme. Pengene jeg tjente går til utdanning av unge jenter i Bangladesh. Jeg vet at pengene kommer til nyttet.
Alle har like stor rett til å gå på skole. Derfor mener jeg det er rett at OD pengene denne gangen går til utdanning. Jeg synes OD dagen er en fin dag. Når jeg la meg, tenkte jeg på at jeg var heldig som fikk lov til å delta på OD dagen, og at jeg har bidratt til å hjelp andre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Jeg synes du har skrevet gode innlegg om både OD og (ny)norskfaget. Mikronovellene og illustrasjonene er veldig fine, og jeg synes du har fått til en visuell helhet på bloggen din.
Legg inn en kommentar