En digital fortelling var noe jeg var helt ukjent med. Jeg ante ikke hva det var, da Anne introduserte det for første gang. Men førsteinntrykket mitt var positivt, og det virket som en ny og spennende utfordring. Vi lastet ned programmet på dataene våres, og begynte å utforske det. Jeg syntes det var morsomt.
Senere i en annen norsk time fikk vi i oppgave å lage en digital fortelling. Anja og jeg samarbeidet. Vi leste igjennom temaene vi kunne velge imellom. Etter en rask brainstorming fant vi ut at ”møte mellom ulike kulturer” passet oss godt. Vi hadde mange ideer og forslag. Etter litt om og men, landet vi på undertemaet ”tvangsekteskap”. Det var noe vi begge hadde mange meninger om.
Vi begynte å skrive forslag til manus, og vi søkte rundt på nettet etter passende bilder. Jeg syntes det var litt vanskelig å finne bilder som passet i forhold til hverandre, så det jobbet vi ganske mye med. Vi redigerte noen bilder, slik at personene på bildet, skulle se så like ut som personene på forrige bildet, som over hodet mulig. Når vi ikke fant akkurat det perfekte bildet, tok vi bilder selv. Så den digitale fortellingen vår inneholdt både redigerte bilder, naturlige bilder og bilder som vi hadde tatt. Siden vi valgte denne løsningen, fikk fortellingen vår et bra utfall.
Det gikk greit å skrive manus. Men jeg innrømmer at det ble noen sene kvelder på skolen. Vi redigerte manuset vårt mange ganger, før vi ble fornøyde.
Det å spille inn stemmene våre var en liten utfordring. Både Anja og jeg synes det er helt grusomt å høre våres egen stemme, så ingen hadde særlig lyst til å snakke. Men det gikk greit. En annen utfordring var at vi måtte holde oss seriøse når vi spilte inn stemmene. Tro meg - det var ikke lett! Vi lo alt for mye. Men en god latter forlenger livet, sant? =) Vi syntes resultatet ble bra tilslutt.
Den største utfordringen for oss var å vise frem fortellingen vår til klassen. Vi var litt usikre på hvordan resten av klassen ville reagere på vår tolkning av tvangsekteskap. Det er jo ikke akkurat noe enkelt tema vi ”rotet” oss bort i. Men jeg håper og tror at klassen tok det greit.
En digital fortelling, var mye mer krevende enn jeg trodde. Men det var også morsomt og lærerikt. Jeg liker litt annerledes oppgaver enn bare vanlige norskoppgaver. Så derfor passet digitale fortellinger midt i blinken for meg. Jeg syntes det også var fint å se på de andre i klasse sine fortellinger. Det var interessant å se de ulike metodene som ble brukt for å løse oppgaven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar