tirsdag 16. desember 2008

Løvetannsang



Jeg leste boken løvetannsang av Hilde Hagerup i sommerferien. Boken ble gitt ut i 2002. Dette er en dyp bok om vennskap, savn, sjalusi og svik.

Hovedpersonen i boka heter Gerd og er en jente på rundt 12-13 år. Hun bor på et idyllisk sommerturist sted sammen med moren sin, og den «smågale» storesøster Siv. Faren til Gerd og Siv døde på mystisk vis da søstrene var yngre. Etter dødsfallet ble livene forandret. Gerd var en typisk pappajente, og tar tapet på faren veldig tungt. Siv blir veldig innesluttet, og går bare rundt i sin egen verden og synger. Gerd ble mer voldelig og tøff etter farens død, og tror at alle problemer kan løses ved en slåsskamp eller et slag i tryne.


Gerd har kun en venninne. Hun heter Kajsa. Hun synes det egentlig er litt merkelig at Kajsa gidder å være venn med henne, når hun oppfører seg sånn. En dag flytter det en ny jente inn til skjærgården. Hun heter Maja, og blir raskt venninne med Kajsa. Det oppstår mye drama og sjalusi blant disse tre jentene. Vi ser tydelig i denne boka at tre jenter, kan bli en for mye. Gerd er jeg-personen, og forfatteren skildrer tankene hennes veldig godt. Gerd tenker mye på faren sin og om hvor fint de hadde det sammen før han forsvant.


Det kommer tydelig fram i boka at Siv vet noe om farens forsvinning som ingen andre vet. Dette plager Gerd veldig. Men på slutten av boka blir alle løse tråder knyttet sammen, og vi får vite at faren druknet da han var ute på fisketur med Siv. Lynet hadde slått ned i båten de satt i, og han hadde falt ut. Siv var liten, og skjønte ikke hva som skjedde. Hun kom seilene tilbake på til stranda på et plastlokk.


Siv har slitt med dårlig samvittighet etter ulykken. Men etter at hun fortalte sannheten til Gerd, fikk de et mye bedre forhold. Gerd ble mer rolig og ikke så voldelig og fikk derfor flere venner.

Tittelen på boka "løvetannsang" kommer av at da Siv kom seilene tilbake til stranda på et plastlokk, sang hun på en sang som het løvetannsang. I senere tid tror hun det er denne sangen som reddet livet hennes.


Løvetannsang er en fin bok, fordi den er realistisk. Mange unge jenter kan kjenne seg igjen handlingen, og dramaet som oppstår blant de tre jentene. Jeg synes boka er bra fordi forfatteren skildrer mye, og handlingen er fin. Jeg vil anbefale boka til alle jenter.

Bilde fra :http://flickrcc.bluemountains.net/index.php?terms=dandelion&page=4&edit=yes&com=no

onsdag 10. desember 2008

Jungelboken




31. oktober dro klassen min inn til Oslo og Det norske Teater. Der skulle det arrangeres workshop og teaterforestilling. Jeg ble utrolig skuffet da jeg fant ut at jeg var syk. Dette var noe jeg hadde gledet meg lenge til. Men jeg ble desto gladere da jeg hørte fra klassekamerater at forestillingen hadde blitt avlyst og flyttet til en annen dag, pga sykdom. I desember dro klassen på nytt tilbake til Det norske teateret. Nå var vi klare for forestilling.

Jeg hadde lest og hørt mye om denne versjonen av jungelboka. Jeg hadde skyhøye forventninger til både skuespillere, dansere, sang og musikk. Allerede under åpningsnummeret ble alle forventningen innfrid. Jeg storkoste meg igjennom to timer med et fyrverkeri av en forestilling.

Jeg er egentlig ikke så stort fan av at man skal modernisere gode gamle slagere. Jeg er oppvokst med jungelboka. Denne gangen skulle jeg se den moderne versjonen av stykket. Og jeg ble positivt overasket. Man har klart å mikse sammen både humor, alvor og moral. Toppen av alt var hovedrollen Mowgli spilt av ”dansefebervinner” Adil. Han er ikke bare rå god på å danse, men han er også en utrolig flink skuespiller.

Kombinasjonen av både dans, musikk, sang, fyrverkeri og sceneshow traff midt i blinken. Jeg har virkelig ingenting negativt å si om den nye versjonen av jungelboka. Jeg priser meg overlykkelig over at forestillingen ble utsatt, slik at jeg også kunne være med å se den.
Bildene er hentet fra :

mandag 27. oktober 2008

Oprasjon Dagsverk

For meg er det en selvfølge. Stå opp hver morgen, spise frokost og gjøre meg klart til å gå på skolen. Men det som er en selvfølge for meg, er ikke en selvfølge for mange andre. Det at det alltid er brød i brødboksen og melk i kjøleskapet er for en del mennesker i verden veldig uvant. Vi er heldige som bor i et av verdens rikeste land. Vi er heldige som bor i Norge.

Noen ganger er det utrolig tøft å stå opp om morgenen, ta på seg klær og komme seg på skolen. Vi klager og syter over at vi har for mye lekser og for mange prøver. Med en gang en skoleferie er over, ser vi frem til neste. Men hva hadde livene våres vært, hvis vi ikke hadde hatt skole?

I mange land, får ikke barn og ungdom tilbud om å gå på skole. De kan verken lese eller skrive. Utdanning har de ingen mulighet til å ta. Uten utdanning, får man ikke en jobb. Uten jobb får man ikke penger. Uten penger får man ikke mat. Hvorfor er verden så urettferdig?

Jeg synes det er helt riktig at vi som er såpass heldige som vi er, skal hjelpe de som ikke er fult så heldige. At vi "ofrer" en dag av utdanningen vår til å hjelpe mennesker som ikke har utdanning, føles helt rett for meg. En slik dag, kalles oprasjon dagsverk. Under denne oprasjon dagsverk dagen jobbet jeg hjemme. Pengene jeg tjente går til utdanning av unge jenter i Bangladesh. Jeg vet at pengene kommer til nyttet.

Alle har like stor rett til å gå på skole. Derfor mener jeg det er rett at OD pengene denne gangen går til utdanning. Jeg synes OD dagen er en fin dag. Når jeg la meg, tenkte jeg på at jeg var heldig som fikk lov til å delta på OD dagen, og at jeg har bidratt til å hjelp andre.

Mikronovelle

Er det virkelig mulig å skrive en novelle kun bestående av 6 ord? En såkalt mikronovelle. I følge Ernest Hemingway er det fult mulig. ( http://www.aftenposten.no/amagasinet/article2685921.ece ) Jeg må innrømme at jeg var en smule skeptisk da jeg begynte å lese artikkelen. Jeg trodde 6 ord var alt for lite til å fortelle en hel historie. Men så feil kan man ta. Når jeg leste eksemplene i artikkelen, skjønte jeg med en gang handlingen i novellen. Det som er fint med en mikronovelle er at man må lage handlingen selv inni hodet. Det finnes ikke noe fasitsvar, på hvilke ord som burde ha stått imellom de 6 ordene, slik at det blir dannet en hel fortelling. Jeg vil sammenligne en mikronovelle med en bok eller radioprogram. Når man leser en bok, lager man sitt eget bilde i hodet av hvordan miljøet, omgivelsene og personene ser ut. Det samme skjer med radioprogrammer. Man danner også egne bilder og historier ut av en mikronovelle, og de 6 ordene.

Jeg har prøvd å lage noen mikronoveller.



Fra grønn til orange, blader faller.












Sykkel, bil, lyskryss, bremsespor, skrikende blålys.















Sol, sommer, nakne føtter i sand.












Alle bildene er hentet fra FlickrCC

tirsdag 14. oktober 2008

Nynorsk



Det er så mange meninger om nynorsk. Noen er totalt i mot det. Andre er for nynorsk. Jeg er noe midt imellom. Verken for eller imot nynorsk.
Mange mener at nynorsk er totalt unødvendig å lære seg hvis man skriver bokmål. Når skal vi få bruk for nynorsk senere? En som skriver nynorsk og en som skriver bokmål forstår hverandre uten problemer. Nynorsk er bare en sær dialekt som noen langt der oppe i nord snakker. Det må være noe galt med meg. For jeg er ikke enig i disse argumentene her. Jeg er en av få som faktisk ikke har noe i mot å lære nynorsk på skolen.
Jeg sier ikke at nynorsk er et kjempe nyttig fag, for det synes jeg ikke. Jeg har ikke et stort behov for å lære det.Jeg tror ikke at jeg får så mye bruk for nynorsk senere, men jeg mener at det nynorske språk er en del av en nordmanns allmenkunnskap. Nynorsk er jo tross alt et offesielt norsk språk, så noe kunnskap til språket synes jeg alle norske statsborgere skal ha.

Den beste måten man kan få kunnskap på er å gå på skole. Den beste måten man får kunnskap om nynorsk på, er da altså å lære det på skolen. Nynorsk er en del av norskfaget. I nynorskundervisningen jobber vi mye med grammatikk. Grammatikken er ganske forskjellig fra bokmål. Sterke verb bøyes anderledes, og man bruker noen andre ord og uttrykk en det vi bruker på bokmål.

Jeg må bli bedre til å slå opp ord i ordboka. Ofte bøyes verbene annerledes enn jeg tror. Jeg må bli bedre på bøyningen av sterke verb, og skille hunkjønnsord fra hankjønnsord. For å forbedre nynorsken min, må jeg lese mange nynorske tekster. Jeg må også lære meg vesentlige sterke verbbøyninger utenatt.

Jeg tror nynorsk forblir en del av det norske skrift- og talespråket en stund til. Men jeg blir ikke overasket hvis nynorsk ikke lenger blir endel av norskfaget i fremtiden.
Bildene er hentet fra:

Norskfaget


Det å gjøre seg forstått er viktig hvis man vil leve et fullverdig liv. Hvis man skal gjøre seg forstått både skriftlig og muntlig er det viktig at man har et felles språk. Vi som bor i Norge har et felles språk. Vi snakker norsk. Men hvorfor skal vi ha et eget språk hvis man ikke klarer å bruke det? Hvis vi ikke blir forstått, eller hvis vi ikke klarer å uttrykke oss og si hva vi mener både skriftlig og muntlig? Det er derfor vi lærer norsk på skolen. Det er derfor norsk er så viktig. Vi lærer en del grammatikk, men også om norsk historie og norske historiske personer. Det som er spesielt med norskfaget er at vi også lærer nynorsk.

Jeg har egentlig aldri syntes at norsk har vært vanskelig, men heller ikke super enkelt. Norsk har bare alltid vært der. Det norske språket har blitt en del av meg og min timeplan. Jeg ser ikke på det som en stor utfordring å snakke, lese eller skrive norsk. Det er jo noe jeg gjør daglig.

Jeg syntes det virket som en fin og spennende ide når jeg fikk høre at vi skulle lage vår egen blogg. Jeg leser mange andre blogger, men tanken på å lage min egen blogg, må jeg innrømme at egentlig aldri har slått meg. Jeg har aldri blogget før, men jeg er alltid klar for nye utfordringer =) Det blir spennende å se hva dette bloggprosjektet fører til, og jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang.