1STA/B/C var så heldige å få lov til å dra på kino en torsdags morgen, og se på Max Manus! Jeg gledet meg utrolig mye, for så treig som jeg har vært, har jeg faktisk ikke fått sett filmen før. Jeg har hørt utrolig mye positivt om filmen, og jeg innrømer at forventingene var høye.
Filmen innfridde så og si alle forventningene mine. Jeg koste meg i kinomørket. Skuespillerprestasjonene var høye. Hovedpersonen Max Manus ble spilt på en flott måte av skuespilleren Aksel Hennie. Jeg følte at jeg ble dratt med tilbake til krigen. Jeg fikk en kald følelse av hvordan det må ha vært å leve under den tunge tiden.
Når filmen var slutt og lysene ble slått på, er det normalt at man går hjem. Men ikke vi! Vi var så utrolig heldige, og fikk en spesialavtale med regissørene av filmen Espen Sandberg og Joachim Rønning. Disse to fortalte om hvordan det var å produsere Max Manus. De fortalte om triks de måtte bruke for å få Oslo 2009 tilbake til krigens dager. De fortalte også litt om dataanimasjonene de hadde brukt i filmen. Det som jeg syntes var merkelig (på en positiv måte) var at regissørene ikke var gamle. Dette var unge gutter, som virkelig hadde fulgt guttedrømmen sin. Dette beviser at det er viktig å ikke gi opp!
Alt i alt var Max Manus en super bra film! Jeg anbefaler den herved på det varmeste til alle som ikke har sett den! :)
Vi har arbeidet med et prosjekt i norsken. Oppgaven gikk ut på at gruppene skulle lage en reklame-/infofilm til de nye 1. klassingene som skal begynne på Sandvika Videregående skole til høsten. Alle SSP klassene skal kåre en klassevinner. Klassevinnerfilmen skal konkurrere mot de andre vinnerne i de andre klassene. Rådgiverne skal plukke ut hovedvinnerfilmen som skal vises for høstens 1. klassinger.
Gruppen min besto av Espen T, Sigrid, Thomas, Henrik og meg. Vi hadde mange ideer om hvordan vi ville løse oppgaven. Første gangen vi arbeidet med oppgaven skrev vi et manus. Manuset innehold en disposisjon av de ulike elementene vi ville vise førsteklassingene. Presentasjon av viktige personer, og ”veibeskrivelser” til ulike rom på skolen.
Vi fikk en hel fagdag til rådighet. Vi begynte dagen med å gå rundt å ta bilder. Vi filmet også litt, men vi hadde ikke noe ordentlig filmkamera, og vi fant ut at det ble bedre med bare bilder. Vi tok masse bilder. Senere plukket vi ut bildene vi syntes var best, og satte det sammen i en photostory.
Etter skolen en dag, leste vi inn lyd på photostoryen. Vi la til mange ekstra plussord som ga en positiv effekt. Vi ble ganske fornøyd med resultatet.
Jeg ble utrolig imponert når jeg så de andre i klassen sine filmer. Jeg synes alle var utrolig bra, og alle var så forskjellige! Det som skilte vår film ut fra mengden var at vi hadde lagt hovedvekten på informasjon. De fleste andre gruppene hadde lagt hovedvekt på humor.
Reklameprosjektet var et nytt og spennende prosjekt. Det ble ikke så vanskelig og stressende som jeg trodde. Jeg syntes vi klarte å løse oppgaven på en god måte. Det eneste som var negativt var mangel på utstyr. Det er vanskelig å lage film uten filmkamera :)
Jeg synes filmen til vinnergruppa i klassen var veldig bra. Men alle filmene var forskjellige, og gode på hver sin måte.
Det er en stor del av hverdagen vår. Vi ser det overalt. På alle utenkelige steder. Det går ikke en dag uten at du blir påvirket av disse. De sniker seg inn i underbevisstheten vår. Noen legger man mer merke til enn andre. Noen får deg til å tenke. Andre får deg til å bli sprø. Noen får deg irritert. Andre får deg til å trekke på smilebåndet. Det er dette som er reklame.
Uansett hvor eller hvilken type reklame du ser; hovedmålet til dem alle er at du skal kjøpe produktet det blir reklamert for. Reklameprodusentene blir bare mer og mer kreative med årene. Det kommer stadig nye triks og argumenter for hvorfor akkurat du skal kjøpe akkurat det produktet som det blir reklamert for. Men noen reklamer slår bedre an enn andre. Noen blir man lettere påvirket av enn andre. Hvorfor er det sånn?
Stikkord som er viktig for en reklameprodusent er virkemidler, målgruppe og budskap. Det blir brukt utrollig mange forskjellige virkemidler. Reklameprodusentene rett og slett elsker å spille på samvittigheten til målgruppen. Målgruppen føler seg som oftest truffet, og slik blir man påvirket. Alle reklamer har et budskap. Men noen reklamer har misslykkes med å få det frem.
Det nye innenfor reklame nå, som jeg har spesielt lagt merke til, er at man lager små serier som følger etter hverandre. Eksempler på dette er ICA reklamene, og KID reklamene om ”syklubben”. Slike reklamer irriterer meg en smule. Jeg vet ikke hvorfor. Men det som er sikkert er at jeg ikke blir påvirket av slike reklamer.
Reklamen jeg har valgt og analysere er en reklame for COOP som gikk for noen år siden.
Hensikten med denne reklamen er at coop skal understreke at hvis man velger å handle hos dem, går det fortere enn man tror. Målgruppen er altså den travle nordmann som egentlig ikke har tid til å handle.
Reklamen begynner med at noen black metal gutter desperat leter rundt i leiligheten sin etter noe mat. Det blir spilt høy metal musikk. Fargene er grå og svarte, og typiske ”rockefarger”. To av guttene drar ut for å handle. Den siste gutten blir igjen hjemme i leiligheten for å dyrke sin skjulte og private hobby. Under en hodeskalle finner han frem en knall rosa CD. Han tar på seg rosa tights og rosa stram magegenser. Når musikken begynner å spille vrikker han løs foran speilet i takt. Han hopper frem og tilbake foran speilet noen ganger, før han plutselig oppdager at de to andre guttene har kommet hjem igjen. Musikken blir stoppet. Guttene står forskrekket i døråpningen med to gule coop poser. ”Ikke alle liker at det går så fort hos oss” sier fortellerstemmen. Den rosa black metal gutten blir tydelig flau.
Det blir ikke sagt et eneste ord mellom guttene under hele reklamen. Det eneste vi hører er musikken. Musikken er en kontrast som går fra black metal musikk i begynnelsen av reklamen, til rosa barbie musikk i sutten av reklamen.
Jeg liker denne reklamen på grunn av humoren. Jeg blir ikke påvirket av reklamen, fordi jeg ikke tror at coop er en raskere butikk enn en hvilken som helst annen matbutikk. Jeg er usikker på om målgruppen som er den travle nordmann blir truffet av reklamen heller. Reklamen mangler bevis på at de faktisk er raskere enn andre butikker. Men som nevnt så liker jeg denne reklamen på grunn av humoren. Den overrasker fordi kontrastene er såpass store.
1STA/B/C var så heldige å få lov til å dra på kino en torsdags morgen, og se på Max Manus! Jeg gledet meg utrolig mye, for så treig som jeg har vært, har jeg faktisk ikke fått sett filmen før. Jeg har hørt utrolig mye positivt om filmen, og jeg innrømer at forventingene var høye. 
