Lyrikk

Vi har begynt på et nytt tema i norsken nå. Tema ”lyrikk”. For min del så vet jeg ikke sånn kjempe mye om lyrikk. Når jeg hører ordet, er det første jeg tenker på ”dikt.” Jeg har alltid syntes at dikt har vært litt mystiske. Av og til er det vanskelig å forstå hva dikteren vil oppnå med diktet sitt. Det som er fint med dikt, er at det ikke finnes noe fasitsvar. Alt er lov! Noen dikt har dype moraler, imens andre dikt har enderim og rytme. Det finnes mange virkemidler for å lage et dikt. Og siden det finnes så mange virkemidler, blir alle dikt så utrolig forskjellige!

Et dikt jeg leste når jeg gikk på barneskolen husker jeg fortsatt. Det er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson i 1879.

Jeg velger meg april.

Jeg velger meg april!
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,
-i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson.

Jeg liker dette diktet godt fordi det symboliserer skillet mellom to årstider – Vinter og sommer. Jeg personlig elsker måneden april. Det er så deilig å se at snøen endelig smelter, og at blåveis kommer frem. Lukten og følelsen av vår, er ubeskrivelig!

I diktet ”jeg velger meg april” tror jeg Bjørnstjerne Bjørnson prøver å få frem han sine følelser av skillet mellom vinter og sommer. Han beskriver hvordan snøen og alt det som hører vinteren til, sakte forsvinner, imens alt det som hører til vår og sommer titter frem i april. Han mener at april ”evner eier”. Med det så tror jeg han mener at april er en ”sterk” måned, fordi den er innom to forskjellige årstider.














Med andre ord, er diktet ”jeg velger meg april” et skikkelig vårdikt, som får meg til å lengte vekk fra vinteren, og til sol, sommer og lysere tider.

Bildet er hentet fra :
www.flickr.com/photos/andreassolberg/452801913

Prosjekt : digital fortelling

En digital fortelling var noe jeg var helt ukjent med. Jeg ante ikke hva det var, da Anne introduserte det for første gang. Men førsteinntrykket mitt var positivt, og det virket som en ny og spennende utfordring. Vi lastet ned programmet på dataene våres, og begynte å utforske det. Jeg syntes det var morsomt.

Senere i en annen norsk time fikk vi i oppgave å lage en digital fortelling. Anja og jeg samarbeidet. Vi leste igjennom temaene vi kunne velge imellom. Etter en rask brainstorming fant vi ut at ”møte mellom ulike kulturer” passet oss godt. Vi hadde mange ideer og forslag. Etter litt om og men, landet vi på undertemaet ”tvangsekteskap”. Det var noe vi begge hadde mange meninger om.

Vi begynte å skrive forslag til manus, og vi søkte rundt på nettet etter passende bilder. Jeg syntes det var litt vanskelig å finne bilder som passet i forhold til hverandre, så det jobbet vi ganske mye med. Vi redigerte noen bilder, slik at personene på bildet, skulle se så like ut som personene på forrige bildet, som over hodet mulig. Når vi ikke fant akkurat det perfekte bildet, tok vi bilder selv. Så den digitale fortellingen vår inneholdt både redigerte bilder, naturlige bilder og bilder som vi hadde tatt. Siden vi valgte denne løsningen, fikk fortellingen vår et bra utfall.
Det gikk greit å skrive manus. Men jeg innrømmer at det ble noen sene kvelder på skolen. Vi redigerte manuset vårt mange ganger, før vi ble fornøyde.

Det å spille inn stemmene våre var en liten utfordring. Både Anja og jeg synes det er helt grusomt å høre våres egen stemme, så ingen hadde særlig lyst til å snakke. Men det gikk greit. En annen utfordring var at vi måtte holde oss seriøse når vi spilte inn stemmene. Tro meg - det var ikke lett! Vi lo alt for mye. Men en god latter forlenger livet, sant? =) Vi syntes resultatet ble bra tilslutt.

Den største utfordringen for oss var å vise frem fortellingen vår til klassen. Vi var litt usikre på hvordan resten av klassen ville reagere på vår tolkning av tvangsekteskap. Det er jo ikke akkurat noe enkelt tema vi ”rotet” oss bort i. Men jeg håper og tror at klassen tok det greit.
En digital fortelling, var mye mer krevende enn jeg trodde. Men det var også morsomt og lærerikt. Jeg liker litt annerledes oppgaver enn bare vanlige norskoppgaver. Så derfor passet digitale fortellinger midt i blinken for meg. Jeg syntes det også var fint å se på de andre i klasse sine fortellinger. Det var interessant å se de ulike metodene som ble brukt for å løse oppgaven.